Refleksjonsnotat -presentasjonsverktøy og pedagogiske muligheter "Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom - den skal også gi elevene kompentanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap." Kunnskapsløftet (LK06), generell del.
Når Kunnskapsløftet kom i 2006, hadde den med seg IKT som en grunnleggende ferdighet l i seg selv og som del av kompetansemål i andre fag. I praksis vil dette si at LK06 gjør IKT til en del av alle fag. F.eks sier kompetansemålet for religion, livssyn og etikk etter 7.trinn at elevene skal "beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner." (LK06)
- IKT er altså plassert inn i skolen av Kunnskapsløftet. Denne plasseringen har ikke vært smertefri, som Hauge m.fl påpeker: "Skolen har imidlertid hatt vansker med å integrere digitale teknologier på sine egne premisser – IKT kan ofte bety avkobling, underholdning og distraksjon i stedet for å bli integrert i aktiviteter som virker fremmende på faglig og sosial utvikling.” (Hauge m.fl, 2007:29).
- Det er likevel flere som fremhever nytteverdien av IKT. I følge Stahl (2006) og Ludvigsen og Hoppe (2003)så utfordrer de nye teknologiene "etablerte design for undervisning og læring, ikke bare ved at de tilbyr nye redskaper for innhenting, bearbeiding og utvikling av kunnskaper, men også fordi de skaper ny kontekst for kommunikasjon, samarbeid og kunnskapsutvikling” (sitert i Hauge m.fl, 2007:198) Svein Sando (2010) påpeker at "[i] motsetning til TV, som er til konsum, kan IKT brukes til produksjon og kreativitet. IKT er et middel, et verktøy for den som besitter det og behersker det." (Norsk Pedagogisk Tidsskrift.)
- Et verktøy er likevel kun det - et verktøy, og ikke økt læring i seg selv. Hauge m.fl (2007) poengterer behovet for å ikke ligge nesegrus for teknologier og Internetts mangfold, men fremhever samtidig at teknologien kan brukes i samspill med tradisjonelle undervisningsformer og skape produktive læringssituasjoner. Læringsplakaten har å "[f]remme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter" som et av sine punkter. Ved å ta i bruk IKT-verktøy som en metode for variasjon og individualisering, kan dette punktet oppfylles.
- En variasjon i læringssituasjoner der IKT kan benyttes er annen strukturering av pensum. Fagbøkene i skolene påvirker ofte læringsstrukturen etter hvordan bøkene er strukturert. Lærebøkene forankrer innholdet i undervisningen ettersom de utgjør en stor del av skolens tilgjengelige læringsmateriell. Dette kan vanskeliggjøre tilpasset opplæring utenfor fagbøkenes rammer. IKT kan således bidra til mer tilpasset opplæring - ikke bare for svake elever, men også sterke elever - i tillegg til økt tilgang på matriell. Flere IKT-verktøy er lagt opp slik at den enkelte elev kan ta utgangspunkt i sitt nivå og jobbe deretter.
- Vi har valgt å ta for oss et presentasjonsverktøy egnet for 1.-4. trinn, et egnet for 5.-7 - og oppover, og et egnet for 8. - 10. trinn. Det presentasjonsverktøyet vi valgte som godt egnet for småskolen er Photo Story 3. Photo Story 3 er et nyttig verktøy for å lage egne digitale historier. Enten man vil presentere en historie, gjengi kunnskap visuelt eller presentere fagstoff. Photostory er lett anvendelig presentasjonsverktøy, både for lærere og elever. Det er oversiktelig og brukervennlig. Det er kun fantasien som setter stopper for hva man kan få ut av dette programmet. Enten man vil lage en enkel presentasjon eller en mer kreativ og avansert er dette greit å gjennomføre med Photostory. I Photo Story 3 kan du også legge til bilder, lydfiler, tekst og titler til bildene. Ser vi på fordeler med Photo Story 3 så trenger man ikke være tilkoblet internett for å bruke programmet. Andre fordeler er at man kan redigere, retusjere, beskjære og rotere bilder. Samt legge til spesialeffekter, lydspor og egne lydkommentar til sin egen komponerte digitale historie - i tillegg kan man også tilpasse den digitale bildehistorien med titler og bildetekster. Noen krav ved Photo Story er at man må ha windows, du må ha tilgang til bilder, lydfiler, enten fra internett eller fra egen pc. Photo Story er gratis å laste ned. - Presentasjonsverkøyet vi har valgt for mellomtrinnet, som også kan brukes på høyere trinn er wiki. En wiki er et fellesarbeid. Andreas Lund fremhever dette slik: "En wiki gir ikke mening på individnivå, både struktur og innhold kommer til syne gjennom de mange bidrag som lenkes og de mange invitasjoner til nye bidrag. I tillegg kommer metafunksjoner som gjør at kollektivet kan kommentere, overvåke og endre bidrag. (Språk-)fellesskapet blir gjennom sine aktiviteter konstituerende for wikien, og denne analyseenheten gjør det mulig å gripe det dialektiske forholdet mellom individ og kollektiv." (Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2006) Han refererer til wiki som "kollektiv kompetanse". En slik kompetanse krever imidlertid at elevene gir opp eierforhold til 'sine' bidrag og ikke er redd for at andre skal forandre deres bidrag til det verre, som Lund påpeker. Han mener likevel fra egen forskning at dette er mulig. Rolf Baltzersen trekker frem at bidragsytere til en wiki faktisk kan være stolt over å se utviklingen til det opprinnelige bidraget. (Norgesuniversitetet, 2008) -
Et eksempel på hvordan en wiki kan brukes til pensum på engelsk: camillaseksempelwiki. Her har vi tatt for oss et kompetansemål i engelskfaget etter 7.trinn "fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige land". Hvordan logge inn og opprette side på Wikispaces
Et presentasjonsverktøy egnet for ungdomsskolen er sliderocket.Sliderocket er et nettbasert presentasjonsverktøy som minner veldig om PowerPoint, det bygger på slides som det legges til tekst, bilder o.l på, og som kan vises i sammenhengende lysbildefremvisning. Forskjellen på Sliderocket og PowerPoint er at Sliderocket har mange flere egenskaper og effekter. Enkelt kan det legges til bilder, filmsnutter og koble til Youtubeklipp eller finne bilder på flicr. Det at dette er et nettbasert verktøy kan skape problemer dersom det ikke er koblet til et nett, men med sliderocket kan du også jobbe "offline" i PowerPoint, for så og importere det til Sliderocket og jobbe videre med det der og gjøre eventuelle endringer. Man kan også invitere andre til å se arbeidet man holder på med, på denne måten kan læreren følge med på elevenes arbeid, og når elevene er ferdig kan de publisere det på nettet.
- For å vise et praktisk eksempel på bruk av Sliderocket som verktøy for egen strukturering av et fagområde, har vi valgt å ta et av kompetansemålene etter 10. trinn i faget samfunnsfag, "finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hedningane hadde utvikla seg annleis". Se dette eksempelet: Sliderocket presentasjon For oss lærerstudenter har denne IKT-uken vært nyttig og lærerik. Med problemstillingen “presentasjonsverkøy som åpner for å strukturere pensum på en ny måte” har vi utprøvd nye programmer, og arbeidet godt sammen som gruppe. Vi har forklart og lært hverandre en god del om de ullike programmene nevnt ovenfor. Disse tre programmene er kun et utvalg og mangfoldet i IKT-verktøy står veldig klart for oss etter denne uken. Problemet er heller å oppnå kompentanse i de forskjellige verktøy. Som lærer vil det nok være gunstig å velge noen digitale verktøy som vil være mest hensiktsmessige i undervisningen og fordype seg i disse. IKT er som andre fag i skolen - lærerens kompetanse i faget vil påvirke nytteverdien for elevene.
Kilder:Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning . Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191)
Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Hauge, Tron Eiliv, Andreas Lund, Jon Magne Vestøl (red.) 2007, Undervisning i endring Abstrakt forlag, Oslo
Kunnskapsdepartementet 2006, Læreplanverket for kunnskapsløftet av 2006, Oslo
Lund, Andreas (2006): "WIKI i klasserommet: Individuelle og kollektive praksiser" Norsk pedagogisk tidskrift Nr 04, side 274 -288
"Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom - den skal også gi elevene kompentanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap." Kunnskapsløftet (LK06), generell del.
Når Kunnskapsløftet kom i 2006, hadde den med seg IKT som en grunnleggende ferdighet l i seg selv og som del av kompetansemål i andre fag. I praksis vil dette si at LK06 gjør IKT til en del av alle fag. F.eks sier kompetansemålet for religion, livssyn og etikk etter 7.trinn at elevene skal "beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner." (LK06)
-
IKT er altså plassert inn i skolen av Kunnskapsløftet. Denne plasseringen har ikke vært smertefri, som Hauge m.fl påpeker: "Skolen har imidlertid hatt vansker med å integrere digitale teknologier på sine egne premisser – IKT kan ofte bety avkobling, underholdning og distraksjon i stedet for å bli integrert i aktiviteter som virker fremmende på faglig og sosial utvikling.” (Hauge m.fl, 2007:29).
-
Det er likevel flere som fremhever nytteverdien av IKT. I følge Stahl (2006) og Ludvigsen og Hoppe (2003)så utfordrer de nye teknologiene "etablerte design for undervisning og læring, ikke bare ved at de tilbyr nye redskaper for innhenting, bearbeiding og utvikling av kunnskaper, men også fordi de skaper ny kontekst for kommunikasjon, samarbeid og kunnskapsutvikling” (sitert i Hauge m.fl, 2007:198) Svein Sando (2010) påpeker at "[i] motsetning til TV, som er til konsum, kan IKT brukes til produksjon og kreativitet. IKT er et middel, et verktøy for den som besitter det og behersker det." (Norsk Pedagogisk Tidsskrift.)
-
Et verktøy er likevel kun det - et verktøy, og ikke økt læring i seg selv. Hauge m.fl (2007) poengterer behovet for å ikke ligge nesegrus for teknologier og Internetts mangfold, men fremhever samtidig at teknologien kan brukes i samspill med tradisjonelle undervisningsformer og skape produktive læringssituasjoner. Læringsplakaten har å "[f]remme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter" som et av sine punkter. Ved å ta i bruk IKT-verktøy som en metode for variasjon og individualisering, kan dette punktet oppfylles.
-
En variasjon i læringssituasjoner der IKT kan benyttes er annen strukturering av pensum. Fagbøkene i skolene påvirker ofte læringsstrukturen etter hvordan bøkene er strukturert. Lærebøkene forankrer innholdet i undervisningen ettersom de utgjør en stor del av skolens tilgjengelige læringsmateriell. Dette kan vanskeliggjøre tilpasset opplæring utenfor fagbøkenes rammer. IKT kan således bidra til mer tilpasset opplæring - ikke bare for svake elever, men også sterke elever - i tillegg til økt tilgang på matriell. Flere IKT-verktøy er lagt opp slik at den enkelte elev kan ta utgangspunkt i sitt nivå og jobbe deretter.
-
Vi har valgt å ta for oss et presentasjonsverktøy egnet for 1.-4. trinn, et egnet for 5.-7 - og oppover, og et egnet for 8. - 10. trinn. Det presentasjonsverktøyet vi valgte som godt egnet for småskolen er Photo Story 3. Photo Story 3 er et nyttig verktøy for å lage egne digitale historier. Enten man vil presentere en historie, gjengi kunnskap visuelt eller presentere fagstoff. Photostory er lett anvendelig presentasjonsverktøy, både for lærere og elever. Det er oversiktelig og brukervennlig. Det er kun fantasien som setter stopper for hva man kan få ut av dette programmet. Enten man vil lage en enkel presentasjon eller en mer kreativ og avansert er dette greit å gjennomføre med Photostory. I Photo Story 3 kan du også legge til bilder, lydfiler, tekst og titler til bildene. Ser vi på fordeler med Photo Story 3 så trenger man ikke være tilkoblet internett for å bruke programmet. Andre fordeler er at man kan redigere, retusjere, beskjære og rotere bilder. Samt legge til spesialeffekter, lydspor og egne lydkommentar til sin egen komponerte digitale historie - i tillegg kan man også tilpasse den digitale bildehistorien med titler og bildetekster. Noen krav ved Photo Story er at man må ha windows, du må ha tilgang til bilder, lydfiler, enten fra internett eller fra egen pc. Photo Story er gratis å laste ned. -
Presentasjonsverkøyet vi har valgt for mellomtrinnet, som også kan brukes på høyere trinn er wiki. En wiki er et fellesarbeid. Andreas Lund fremhever dette slik: "En wiki gir ikke mening på individnivå, både struktur og innhold kommer til syne gjennom de mange bidrag som lenkes og de mange invitasjoner til nye bidrag. I tillegg kommer metafunksjoner som gjør at kollektivet kan kommentere, overvåke og endre bidrag. (Språk-)fellesskapet blir gjennom sine aktiviteter konstituerende for wikien, og denne analyseenheten gjør det mulig å gripe det dialektiske forholdet mellom individ og kollektiv." (Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2006) Han refererer til wiki som "kollektiv kompetanse". En slik kompetanse krever imidlertid at elevene gir opp eierforhold til 'sine' bidrag og ikke er redd for at andre skal forandre deres bidrag til det verre, som Lund påpeker. Han mener likevel fra egen forskning at dette er mulig. Rolf Baltzersen trekker frem at bidragsytere til en wiki faktisk kan være stolt over å se utviklingen til det opprinnelige bidraget. (Norgesuniversitetet, 2008)
-
Et eksempel på hvordan en wiki kan brukes til pensum på engelsk: camillaseksempelwiki. Her har vi tatt for oss et kompetansemål i engelskfaget etter 7.trinn "fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige land".
Hvordan logge inn og opprette side på Wikispaces
Et presentasjonsverktøy egnet for ungdomsskolen er sliderocket.Sliderocket er et nettbasert presentasjonsverktøy som minner veldig om PowerPoint, det bygger på slides som det legges til tekst, bilder o.l på, og som kan vises i sammenhengende lysbildefremvisning. Forskjellen på Sliderocket og PowerPoint er at Sliderocket har mange flere egenskaper og effekter. Enkelt kan det legges til bilder, filmsnutter og koble til Youtubeklipp eller finne bilder på flicr. Det at dette er et nettbasert verktøy kan skape problemer dersom det ikke er koblet til et nett, men med sliderocket kan du også jobbe "offline" i PowerPoint, for så og importere det til Sliderocket og jobbe videre med det der og gjøre eventuelle endringer. Man kan også invitere andre til å se arbeidet man holder på med, på denne måten kan læreren følge med på elevenes arbeid, og når elevene er ferdig kan de publisere det på nettet.
-
For å vise et praktisk eksempel på bruk av Sliderocket som verktøy for egen strukturering av et fagområde, har vi valgt å ta et av kompetansemålene etter 10. trinn i faget samfunnsfag, "finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hedningane hadde utvikla seg annleis". Se dette eksempelet: Sliderocket presentasjon
For oss lærerstudenter har denne IKT-uken vært nyttig og lærerik. Med problemstillingen “presentasjonsverkøy som åpner for å strukturere pensum på en ny måte” har vi utprøvd nye programmer, og arbeidet godt sammen som gruppe. Vi har forklart og lært hverandre en god del om de ullike programmene nevnt ovenfor. Disse tre programmene er kun et utvalg og mangfoldet i IKT-verktøy står veldig klart for oss etter denne uken. Problemet er heller å oppnå kompentanse i de forskjellige verktøy. Som lærer vil det nok være gunstig å velge noen digitale verktøy som vil være mest hensiktsmessige i undervisningen og fordype seg i disse. IKT er som andre fag i skolen - lærerens kompetanse i faget vil påvirke nytteverdien for elevene.
Kilder:Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning . Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191)
Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Hauge, Tron Eiliv, Andreas Lund, Jon Magne Vestøl (red.) 2007, Undervisning i endring Abstrakt forlag, Oslo
Kunnskapsdepartementet 2006, Læreplanverket for kunnskapsløftet av 2006, Oslo
Lund, Andreas (2006): "WIKI i klasserommet: Individuelle og kollektive praksiser" Norsk pedagogisk tidskrift Nr 04, side 274 -288